Om meg selv

Jorunn Jernsletten, født 1971 i Tromsø. Har bodd i Nesseby siden 2010, med mann og barn på et småbruk. Arbeider som konservator og formidler på Várjjat sámi musea/Varanger samiske museum.
Har doktorgrad i religionsvitenskap, med tema samers relasjon til landskap. Har publisert en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og bøker. Debuterte med skjønnlitterær roman i 2024.

Jeg vokste opp i Tromsø by som fjerde barn i en søskenflokk på fem. Min far er fra Skiippagurra og min mor fra Høvåg. De møttes da hun dro fra Sørlandet til Finnmark, og de begge var lærere på internatskolen i Seida. Så ble min far oppfordret til å studere samisk for å bygge opp det nye samiske fagmiljøet når Universitetet i Tromsø ble opprettet, hvor han etter hvert ble professor i samisk.

I barndommen var vi mye i Tana og på Sørlandet, og har god kontakt med begge sider av slekta. Jeg traff min mann i Tromsø mens vi begge studerte ved Universitetet, hvor vi etter hvert fikk jobb begge to. Men i 2010 ble vi lei av bylivet og flyttet til Nesseby, hvor store deler av min slekt bor og det er kort vei over til Tana. Vi har begge bodd ved havet, og ønsket å se Varangerfjorden hver dag. Vi kjøpte et nedlagt småbruk, og kjøpte villsau av min kusines flokk. Våre barn fikk være med på lamming og sauesanking, og etter at de har flyttet hjemmefra kommer de fortsatt hjem og hjelper til når det trengs.

Vi ble godt tatt imot i den sjøsamiske kommunen, hvor våre barn kunne gå i samiskspråklig klasse og delta i fritidsaktiviteter som foregikk både på samisk og norsk. Jeg jobbet hjemme med sauene og duodji, samisk håndverk, hvor spesialiteten er å veve grener, tradisjonelle tykke ulltepper på oppstadvev. Jeg jobbet deltid for kommunens språksenter med ettermiddagsaktiviteter for barn og med faglige prosjekter for Varanger samiske museum, hvor jeg har vært ansatt siden 2018.

Jeg begynte å skrive romaner da alle tre barn var flyttet hjemmefra. Det viste seg at jeg bar på mange fortellinger som bare rant ut så snart jeg satt meg ved tastaturet. Den første romanen ble publisert i august 2024.

Katrine Vuolab: «Kunsten er å holde seg flytende» er historien om en person jeg kunne ha vært om jeg ikke var meg. Katrine har vokst opp med mange av de samme erfaringene som meg selv, men hun har alltid bodd i Nesseby bortsett fra studietiden. Hun lever i en tid da alt det samiske folk har oppnådd gjennom rettighetskampene blir satt på prøve. Hun får en personlig krise, men opplever hvordan samholdet bærer henne videre. Først og fremst er romanen en kjærlighetshistorie, om Katrine og Kaminjo, som også er urfolksbyråkrat, fra Guatemala. Gradvis blir vi kjent med deres ulike livserfaringer, gjennom fortellinger om hendelser som har preget dem og gjort dem til de personene de er.

Min andre roman publiseres i mars 2025. «Lengsel etter tilhørighet» handler om Kathinka, som er norsk, men lengter etter å være en del av det samiske fellesskapet slik som hennes venner i teatermiljøet. Gjennom rollen som den samiske aktivisten Katja på Hålogaland teater inngår hun private relasjoner, som fører henne fra Tromsø til Tana, hvor hun blir en del av det samiske lokalsamfunnet. Vi følger Kathinka og hennes familie gjennom fine og triste hendelser, som preger henne og gir henne en ny identitet.

Tredje roman er under arbeid, og vil publiseres i 2026.